Hva er effektiv rente? Slik sammenligner du kredittkort riktig

Når du sammenligner kredittkort, møter du to rentetall: nominell rente og effektiv rente. Det er bare det siste som forteller hva kreditten faktisk koster. Denne guiden forklarer hva som ligger i effektiv rente, hvordan du regner om prosent til kroner, og hva du bør se på i tillegg til renten.

Nominell og effektiv rente – hva er forskjellen?

Nominell rente er den rene renten utstederen tar for å låne deg penger, oppgitt som en årlig prosentsats. Den sier ingenting om gebyrer, og den tar ikke hensyn til at renten beregnes og legges til saldoen hver måned.

Effektiv rente er totalprisen for kreditten per år. Den regner inn:

• den nominelle renten
• rentesrente, fordi renter legges til saldoen månedlig og selv forrentes
• faste gebyrer som årsavgift, fakturagebyr og eventuelle etableringsgebyrer

Derfor er effektiv rente alltid høyere enn nominell rente på samme kort. Et kort med 18,5 % nominell rente og ingen gebyrer havner rundt 20 % effektiv rente, mens et kort med samme nominelle rente og et fakturagebyr på noen titalls kroner i måneden kan ende flere prosentpoeng høyere.

Finansavtaleloven krever at utstederen oppgir effektiv rente og et representativt eksempel når kreditt markedsføres. Det er disse tallene du skal bruke når du sammenligner, ikke renten som står med størst skrift.

Hva inngår i effektiv rente – og hva gjør det ikke?

Effektiv rente regnes ut på et standardisert eksempel, for eksempel 15 000 kr nedbetalt over 12 måneder. Det gjør tallet sammenlignbart på tvers av utstedere, men det betyr også at det ikke er din personlige kostnad.

Dette er med i effektiv rente:

• nominell rente og rentesrente
• årsavgift (de fleste norske kredittkort har 0 kr)
• fakturagebyr, slik utstederen forutsetter at du mottar fakturaen
• eventuelle etableringsgebyrer

Dette er normalt ikke med:

• gebyr for kontantuttak, og renter som løper fra uttaksdagen
• valutapåslag på kjøp i utenlandsk valuta, typisk 1,75–2 %
• purregebyr og forsinkelsesrente
• gebyr for papirfaktura, hvis utstederen forutsetter eFaktura i eksempelet

Bruker du kortet mye i utlandet eller tar ut kontanter, kan disse postene bety mer for deg enn forskjellen mellom to kort med nesten lik effektiv rente.

Merk også at utstederen kan endre renten med skriftlig varsel i forkant. Effektiv rente på prislisten gjelder nye avtaler; hva som gjelder ditt kort, ser du på fakturaen eller i appen.

Så mye koster renten i kroner

Prosenttall er vanskelige å forholde seg til. Tabellen viser hva 15 000 kr koster hvis beløpet betales ned med like store månedlige beløp over 12 måneder. Tallene er omtrentlige, regnet som en annuitet der den effektive årsrenten er omregnet til månedsrente, og uten gebyrer.

Forskjellen mellom 20 og 30 % effektiv rente er rundt 700 kr på ett år for 15 000 kr. Betaler du ned over lengre tid, eller skylder du mer, vokser gapet. Utstedernes egne representative eksempler kan avvike noe fra tabellen fordi de legger inn sine faktiske gebyrer og egne forutsetninger, og det er deres tall som gjelder for det enkelte kortet.

Når betyr effektiv rente mye – og når betyr den lite?

Svaret avhenger av hvordan du bruker kortet.

Betaler du hele fakturaen innen forfall hver måned, løper det ikke rente på vanlige kjøp. Da har effektiv rente liten betydning for deg, og det er gebyrer, forsikringer og fordeler som avgjør hvilket kort som passer best. Les mer om hvordan dette fungerer i guiden om rentefrie dager.

Betaler du ofte bare minimumsbeløpet, eller lar du en saldo stå over flere måneder, er effektiv rente det viktigste tallet på hele prislisten. Da bør du se på kredittkort med lav rente og vurdere om et forbrukslån med lavere rente kan være et bedre alternativ for større beløp. Vi går gjennom det valget i guiden kredittkort eller forbrukslån.

Vær ærlig med deg selv om hvilken av de to gruppene du tilhører. Mange starter som den første typen og ender som den andre.

Slik sammenligner du kredittkort riktig

• Start med effektiv rente, aldri nominell rente, og sjekk at eksemplene bruker samme beløp og periode.
• Les det representative eksempelet. Det viser kostnaden i kroner for et gitt beløp over en gitt periode.
• Finn gebyrene som ikke er med i renten: kontantuttak, valutapåslag, papirfaktura og purring.
• Sjekk antall rentefrie dager. Norske kort ligger normalt mellom 30 og 50 dager, og enkelte kort har ingen.
• Vurder fordeler som cashback, bonus og forsikring først etter at kostnadene er på plass. En fordel på 0,5 % oppveier aldri 25 % rente.
• Bruk uavhengige kilder. Finansportalen samler prisene fra alle norske utstedere, og på siden slik tester vi ser du hvordan Viakort vekter kostnader mot fordeler.

Vanlige feil når folk sammenligner rente

• Å sammenligne nominell rente på ett kort med effektiv rente på et annet.
• Å tro at «ingen årsavgift» betyr at kreditten ikke koster noe. Kreditten koster rente så snart du ikke betaler hele fakturaen innen forfall.
• Å velge etter rente når du alltid betaler fullt. Da er det fordelene som skiller kortene.
• Å glemme at hele kredittgrensen teller som gjeld etter utlånsforskriften, selv om du ikke bruker den. Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt.
• Å ta renten i annonsen for gitt. Noen utstedere setter renten individuelt etter kredittvurderingen, og det er banken som avgjør både om du får kort og på hvilke vilkår.

Oppsummert: Effektiv rente er det eneste rentetallet som er laget for sammenligning. Bruk det, legg til gebyrene som faller utenfor, og vei fordelene opp mot hvordan du faktisk kommer til å bruke kortet.