Rentefrie dager på kredittkort forklart

«45 rentefrie dager» står på nesten alle norske kredittkort, men tallet betyr ikke at du alltid har 45 dager på deg. Denne guiden viser hvordan dagene faktisk telles, hvilke transaksjoner som holdes utenfor, og hvordan du setter opp betalingen slik at renten aldri slår inn.

Hva betyr rentefrie dager?

Rentefrie dager er tiden fra du gjør et kjøp med kortet til fakturaen for kjøpet forfaller. Betaler du hele fakturabeløpet innen forfallsdatoen, beregnes det ikke rente på kjøpet. Du har i praksis lånt pengene av banken uten rentekostnad i den perioden.

Ordningen finnes fordi utstederen tjener på kort som brukes mye, gjennom gebyrer fra brukerstedene og renter fra dem som ikke betaler alt. For deg som betaler fullt, er den et rentefritt lån i noen uker hver måned.

Antallet dager utstederen oppgir er alltid et maksimum. Norske kort ligger typisk mellom 30 og 50 dager, og tallet forutsetter at kjøpet skjer første dag i fakturaperioden. Jo senere i perioden du handler, desto færre dager får du.

Ordningen har én betingelse som alt avhenger av: hele fakturaen må betales innen forfall. Betaler du bare en del, mister du fordelen for det som står igjen.

Slik telles dagene

Rentefrie dager består av to deler:

• Fakturaperioden, som oftest er rundt 30 dager. Alle kjøp i perioden samles på én faktura.
• Betalingsfristen, som er tiden fra fakturaen sendes til den forfaller. Den er gjerne 15–20 dager.

Lagt sammen blir dette det maksimale antallet rentefrie dager. Tabellen viser et eksempel med fakturaperiode lik kalendermåneden og forfall 20 dager etter periodeslutt.

Datoer og frister varierer mellom utstederne. Noen bruker kalendermåneden, andre en periode som starter den dagen kortet ble opprettet. Forfallsdatoen står på fakturaen og i nettbanken eller appen til utstederen.

Planlegger du et større kjøp du uansett skal gjøre, får du flest rentefrie dager ved å handle rett etter at en ny fakturaperiode har startet. Det er ikke et argument for å bruke mer, bare for å time kjøp du allerede har bestemt deg for.

Dette er ikke rentefritt

Rentefrie dager gjelder normalt bare vanlige kjøp av varer og tjenester. Følgende holdes som regel utenfor:

• Kontantuttak i minibank. Renten løper fra uttaksdagen, og mange kort tar i tillegg et gebyr per uttak.
• Overføring fra kortet til bankkonto. Behandles som kontantuttak hos de fleste utstedere.
• Kontantlignende transaksjoner. Enkelte utstedere regner pengespill og kjøp av valuta som uttak. Sjekk vilkårene.
• Delbetaling. Betaler du mindre enn hele fakturaen, beregnes rente på resten. Noen utstedere regner fra forfall, andre fra kjøpsdato.
• Kort uten rentefrie dager. Noen få kort har ingen rentefri periode i det hele tatt. Da løper renten fra kjøpsdato på alle transaksjoner.

Et eksempel: Fakturaen er på 12 000 kr, og du betaler 4 000 kr innen forfall. De resterende 8 000 kr får rente. Med 25 % effektiv rente tilsvarer det omtrent 150 kr i rente den første måneden, og beløpet vokser hvis saldoen blir stående.

Renten på kredittkort ligger typisk på 20–30 % effektivt, så det er mye å spare på å holde seg innenfor ordningen. Hvordan renten regnes, forklarer vi i guiden hva er effektiv rente.

Slik unngår du renter helt

• Opprett AvtaleGiro med fullt beløp, ikke minimumsbeløp. Da trekkes hele fakturaen automatisk ved forfall.
• Bruker du eFaktura, godkjenn den så snart den kommer, med forfallsdato som betalingsdato.
• Sjekk at beløpsgrensen på AvtaleGiro er høy nok til å dekke en måned med uvanlig stort forbruk, for eksempel en ferie.
• Ha nok penger på kontoen ved forfall. En avvist trekk gir både rente og ofte purregebyr.
• Ikke bruk kortet til kontantuttak. Trenger du kontanter, er debetkortet som regel billigere.
• Klarer du ikke å betale alt, betal så mye som mulig. Renten beregnes bare på det som står igjen.
• Betal gjerne noen dager før forfall hvis du er usikker på om betalingen rekker frem i tide. En betaling som kommer frem dagen etter forfall, regnes som for sen.
• Sjekk fakturaen når den kommer, ikke bare beløpet. Ukjente transaksjoner bør meldes til utstederen før forfall.

Kort med mange rentefrie dager

Blant kortene Viakort har kontrollert, oppgir utstederne disse maksimumstallene i prislistene sine:

• Morrow Bank Mastercard: inntil 50 dager
• Bank Norwegian Visa, Avida Gebyrfri Gold, re:member black og re:member gold: inntil 45 dager
• TF Bank Mastercard: inntil 43 dager
• Instabank kredittkort: ingen rentefrie dager ifølge prislisten

Forskjellen på 43 og 50 dager betyr lite i praksis. Det som avgjør om du betaler rente, er om du betaler hele fakturaen innen forfall, ikke hvor mange dager kortet lover på papiret. Opplysningene er hentet fra utstedernes prislister, og dato for siste kontroll står på hver kortside.

Vanlige misforståelser

• «Jeg har 45 dager på alle kjøp.» Nei, 45 er maksimum. Kjøp sent i perioden får langt færre dager.
• «Rentefrie dager gjelder også uttak.» Som regel ikke. Uttak får rente fra dag én.
• «Betaler jeg minimum, er resten rentefritt.» Nei. Det du ikke betaler, får rente.
• «Rentefrie dager betyr at kortet ikke koster noe.» Kortet kan fortsatt ha gebyrer for uttak, valuta og papirfaktura, og kreditten koster rente så snart du ikke betaler alt innen forfall.
• «Jeg kan flytte forfallsdatoen fritt.» Enkelte utstedere lar deg velge forfallsdato, men det endrer ikke antall rentefrie dager totalt.

Brukt riktig er rentefrie dager den største fordelen med et kredittkort. Betal hele fakturaen innen forfall, hold uttak unna kortet, og kreditten koster deg ikke renter.