Slik søker du om kredittkort (med BankID)

Alle norske kredittkort søkes om direkte hos utstederen, enten på utstederens nettsider eller via en lenke fra en sammenligningstjeneste som Viakort. Prosessen er stort sett lik hos alle: du fyller inn opplysninger, samtykker til kredittvurdering og signerer med BankID. Deretter er det banken som bestemmer. Her er hele løpet, fra forberedelse til kortet ligger i postkassen.

Før du søker: sammenlign og sjekk kravene

Hver søknad fører til en kredittsjekk som registreres. Flere sjekker på kort tid kan telle negativt, så bruk tid på å velge riktig kort før du søker:

• Sammenlign effektiv rente, gebyrer, rentefrie dager og fordeler. Se hvordan i guiden hva er effektiv rente.
• Sjekk at du oppfyller kortets krav til alder og inntekt. Oversikten står i guiden om krav for å få kredittkort.
• Regn på hvor mye gjeld og kredittgrenser du har fra før. Samlet gjeld, inkludert kredittgrenser, kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt.
• Bestem deg for en kredittgrense du faktisk trenger. Hele grensen teller som gjeld, også den delen du ikke bruker.

Søker du via en søknadstjeneste som Lendo eller Uno Finans, sendes én søknad til flere banker samtidig. Hver bank gjør sin egen kredittvurdering, og du velger selv om du vil takke ja til et av tilbudene. Søknadstjenesten gir ikke kreditt selv, og du kan like gjerne få nei fra alle bankene.

Dette trenger du for å søke

• BankID, enten på mobil eller med kodebrikke
• Fødselsnummer, adresse, telefonnummer og e-post
• Inntektsopplysninger: brutto årsinntekt og arbeidsgiver eller inntektskilde
• Oversikt over gjeld og boutgifter: boliglån, studielån, andre kort og husleie
• Norsk bankkonto som fakturaen betales fra
• Legitimasjon kan bli etterspurt i tillegg til BankID, for eksempel ved kontroll etter hvitvaskingsloven

Ha tallene klare før du starter. Oppgir du feil inntekt eller gjeld, oppdager banken det i kontrollen, og søknaden kan bli avslått på grunn av uriktige opplysninger.

Steg for steg: søknaden hos utstederen

1. Gå til søknadsskjemaet. Klikker du på en knapp merket Annonselenke på Viakort, sendes du til utstederens egen søknadsside. Viakort mottar ingen opplysninger fra skjemaet, og behandler ingen søknader.
2. Fyll inn personopplysninger. Navn, fødselsnummer, adresse og kontaktinformasjon.
3. Oppgi ønsket kredittgrense. Banken kan innvilge en lavere grense enn du søker om, men ikke en høyere.
4. Oppgi inntekt, gjeld og bosituasjon. Mange utstedere ber om samtykke til å hente inntektsopplysninger fra Skatteetaten og gjeld fra gjeldsregisteret, slik at du slipper å laste opp dokumentasjon.
5. Samtykk til kredittvurdering. Banken henter en kredittscore fra et kredittopplysningsbyrå, og du får et gjenpartsbrev.
6. Les avtalen og signer med BankID. Signaturen gjelder kredittavtalen og vilkårene for kortet. Les særlig rente, gebyrer og forsikringsvilkår før du signerer.
7. Vent på svar. Banken behandler søknaden og gir deg beskjed per e-post, SMS eller i utstederens app.

Kredittvurderingen: hva banken sjekker

Banken kan også be om dokumentasjon, for eksempel lønnsslipp eller skattemelding, hvis opplysningene ikke kan hentes automatisk eller ikke stemmer med det du oppga.

Utfallet kan være ja, nei eller ja med lavere kredittgrense. Banken er pålagt å fraråde kreditt hvis den mener du ikke bør ta den opp, og den kan avslå selv om du oppfyller alle formelle krav. Ingen sammenligningstjeneste kan påvirke denne vurderingen.

Etter svaret: kort, PIN og betaling

Får du avslag, kan du be banken om begrunnelsen. Får du lavere kredittgrense enn du søkte om, kan du normalt be om høyere grense senere, når du har vist at du betaler fakturaene i tide. Søk ikke hos mange utstedere samtidig for å «prøve lykken»; hver søknad gir en ny kredittsjekk.

Får du kortet innvilget, skjer dette:

• Kortet sendes i posten, ofte i løpet av en til to uker. PIN-koden kommer separat eller vises i utstederens app.
• Aktiver kortet i appen eller nettbanken før første bruk. Kontrollér at navn og kortdata stemmer.
• Legg kortet i mobilen hvis utstederen støtter Apple Pay eller Google Pay.
• Velg fakturaløsning. eFaktura eller AvtaleGiro med fullt beløp gjør at du betaler hele fakturaen innen forfall og unngår renter. Papirfaktura koster ofte et gebyr.
• Sett opp varsler for kjøp og forfall, slik at du oppdager både misbruk og glemte betalinger.

Første faktura kommer etter første fakturaperiode. Betaler du hele beløpet innen forfall, løper det ikke rente på vanlige kjøp. Hvordan rentefrie dager fungerer, forklarer vi i guiden rentefrie dager forklart.

Angrerett og oppsigelse

Kredittavtaler har 14 dagers angrerett etter finansavtaleloven, regnet fra den dagen avtalen ble inngått. Angrer du, gir du utstederen beskjed skriftlig og betaler tilbake det du eventuelt har brukt, med renter for perioden. Angreretten gjelder også om du søkte via en søknadstjeneste; henvendelsen sendes til banken som ga kreditten.

Etter angrefristen kan du si opp kortet når som helst. Betal ned saldoen, si opp i appen eller skriftlig, og klipp kortet når oppsigelsen er bekreftet. Sjekk at kredittgrensen er slettet i gjeldsregisteret noen uker senere, siden den ellers fortsetter å telle som gjeld ved neste søknad.

Husk at kreditt alltid koster rente hvis du ikke betaler fakturaen i sin helhet innen forfall. Søk bare om kort du har bruk for, med en grense du kan håndtere.