Kredittkort eller forbrukslån – hva lønner seg?

Trenger du penger til en uforutsett regning, en reise eller et større kjøp, står valget ofte mellom kredittkort og forbrukslån. Begge er usikret kreditt der banken vurderer søknaden din, men prisen og bruksområdet er svært forskjellig. Denne guiden viser hva som skiller dem og når hvert alternativ lønner seg.

Hva er forskjellen?

Et kredittkort gir deg en rammekreditt, for eksempel 50 000 kr, som du kan bruke og betale ned så ofte du vil. Du betaler bare for det du faktisk bruker, og vanlige kjøp får rentefrie dager. Norske kort har som regel ingen årsavgift, og effektiv rente ligger typisk mellom 20 og 30 %.

Et forbrukslån er et fast beløp som utbetales til kontoen din og betales tilbake med like store terminbeløp over en avtalt periode, normalt inntil fem år. Renten løper fra første dag, settes ofte individuelt etter kredittvurderingen, og det er vanlig med etableringsgebyr. Til gjengjeld er renten som regel lavere enn på kredittkort.

Minimumsbeløpet på et kredittkort er bare en liten andel av saldoen. Betaler du kun minimum, kan en saldo bli stående i årevis og koste mange ganger beløpet i renter. Et forbrukslån har en sluttdato innebygd; et kredittkort har det ikke.

Slik sammenligner de seg

Når kredittkort lønner seg

Kredittkortet er det rimeligste alternativet når du betaler hele fakturaen innen forfall. Da løper det ikke rente, og du får i tillegg fordeler som reiseforsikring, kjøpsbeskyttelse og eventuelt cashback. Typiske situasjoner:

• Du trenger å forskuttere et beløp i noen uker, for eksempel til lønn kommer.
• Du handler på nett eller i utlandet og vil ha reklamasjonsretten og sikkerheten et kredittkort gir.
• Du bestiller reise og vil at kortets reiseforsikring skal gjelde.
• Du leier bil eller hotell, der et kredittkort ofte er påkrevd som depositum.

Kortet kan også forsvare seg ved små beløp som betales ned over to–tre måneder, fordi det ikke er noe etableringsgebyr. Jo lenger du bruker på å betale, desto mer spiser den høye renten av fordelen.

Når forbrukslån lønner seg

Forbrukslån er normalt billigere når beløpet er stort og nedbetalingen tar mer enn noen måneder. Her slår lavere rente og fast nedbetalingsplan ut:

• Du trenger et beløp du vet at du må betale ned over ett år eller mer.
• Du vil samle dyr gjeld, for eksempel saldo på flere kredittkort, i ett lån med lavere rente.
• Du vil ha en fast plan som tvinger deg til å bli ferdig, i stedet for et minimumsbeløp som kan strekke gjelden ut i årevis.

Refinansiering lønner seg bare hvis den nye renten er lavere enn den gamle, og du ikke samtidig øker beløpet eller strekker løpetiden så mye at totalkostnaden går opp. Be om effektiv rente og totalkostnad for hele løpetiden, og sammenlign med det du betaler nå.

Vær oppmerksom på etableringsgebyret. På små beløp kan det spise opp mye av rentefordelen, og du må sjekke effektiv rente på lånet, ikke bare den nominelle. Banken avgjør om du får lånet og til hvilken rente.

Regneeksempel: 15 000 kr over 12 måneder

Tallene under er omtrentlige, regnet som annuitet over 12 måneder uten gebyrer:

• Kredittkort med 25 % effektiv rente: rentekostnad rundt 1 890 kr.
• Kredittkort med 30 % effektiv rente: rundt 2 240 kr.
• Forbrukslån med 15 % effektiv rente: rundt 1 170 kr, pluss etableringsgebyr.
• Forbrukslån med 12 % effektiv rente: rundt 940 kr, pluss etableringsgebyr.
• Kredittkort betalt i sin helhet innen forfall: 0 kr i rente.

Et etableringsgebyr på noen hundre kroner krymper forskjellen på så små beløp. På 50 000 kr over tre år blir bildet et helt annet, og da er forbrukslånet med lavere rente nesten alltid billigst. Hvordan du regner selv, viser vi i guiden hva er effektiv rente.

Utlånsforskriften gjelder begge

Utlånsforskriften setter rammer for all usikret kreditt i Norge:

• Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Boliglån, studielån, forbrukslån og kredittkort regnes med.
• Hele kredittgrensen på et kredittkort teller som gjeld, selv om du ikke har brukt kortet.
• Banken skal vurdere om du tåler en renteøkning, og den henter gjelden din fra gjeldsregisteret.

Det betyr at et ubrukt kredittkort med 100 000 kr i ramme kan gjøre at du får mindre i forbrukslån, eller avslag. Har du kort du ikke bruker, kan det lønne seg å senke grensen eller si opp kortet før du søker om lån. Les mer om hva som kreves i guiden om krav for å få kredittkort.

Sjekkliste før du velger

• Hvor stort er beløpet, og hvor lang tid trenger du på å betale ned?
• Klarer du å betale hele kredittkortfakturaen innen forfall? Da er kortet rimeligst.
• Tar nedbetalingen mer enn noen måneder? Sammenlign effektiv rente på lån og kort, inkludert etableringsgebyr.
• Hvor mye gjeld og kredittgrenser har du fra før, målt mot fem ganger inntekten?
• Trenger du fordelene et kort gir, som reiseforsikring, eller bare pengene?
• Har du sammenlignet flere tilbud, og lest det representative eksempelet for hvert av dem?

Uansett hva du velger, er det banken som gjør kredittvurderingen og avgjør om, og på hvilke vilkår, du får kreditt. Sammenlign alltid effektiv rente og det representative eksempelet før du søker.